Dag 24 mot Caledonia – VI ER FREMME!!!

Pos:
Godt plasert på bar med en halvliter, digg burger og god skotsk musikk!

Fart: 2-4 knp på vei mot en skikkelig ankerdram
Kurs: Ligger trygt og godt i Fort William
Vind: Ikke så nøye lenger

Heeei!!

Jaaa, vi er endelig fremme i Fort William og Skottland etter ca 24 døgn på havet. En utrolig digg følelse! Denne innseilingen har vært litt spesiell ettersom vi nå har sett land et par dager allerede, så nesten ekstra godt og endelig kunne sette våre sjøbein godt planta på skotsk jord. Det siste døgnet har gått ganske fort, og vi hadde varierende vær. Vi må si at det er veldig fint landskap her når sola skinner på det skotske høylandet!

Ellers ombord i Sjarmen hviler vi ikke, og planen er å dra inn i Caledonia kanalen i morgen en gang, litt avhengig av hvordan ankerdrammen utvikler seg i kveld, og vi håper på avreise over Nordsjøen allerede søndag eller mandag.. Vi kan røpe at vi håper på hjemkomst nestehelg, men dette kan vi ikke bekrefte før vi vet at været er bra over Nordsjøen til uka. Mer om dette, sammen med bilder fra våre 24 døgn på havet kommer, nå er det dusj, mat og øl som må prioriteres

Til slutt må få takke Ella for turen. Det har vært helt fantastisk å ha en så trivlig båt i nærheten. Har vi vært pratesjuke, litt leie, hatt noen småproblemer, vært lei av hverandre, sugene på en quiz, hatt lyst å synge for noen eller trengt å få ut noen frustrasjonsrop har det bare vært å ta opp VHFen og dere har tatt i mot med glede Konge! Da er det Caledonia kanalen igjen sammen før vi skilles i Inverness. Heldighvis bor det spreke mannskapet i Oslo, så dere er nok ikke kvitt oss helt enda

Turens tørre fakta:

Totalt seilt på turen: 3176nm (18 ganger tur-retur skagen)
Tid på havet: 570t – 23.7 døgn
Snittfart: 5.58knp
Gjennomsnitt pr døgn 134nm
Beste døgn: 161nm Dårligste døgn: 110nm
Fremdrift med motor: 576nm

Ella’s Hjørne

Vi har hatt en fantastisk tur sammen med den stolte skute Sjarmen, og dens meget hyggelige og flinke mannskap. Takk for plassen vi har fått låne på bloggen, det vet vi at mange hjemme har satt stor pris på. Nå gleder vi oss til å feire og oppleve Calledonia sammen før vi skilles i Inverness etter 4000nm med Sjarmen i horisonten.

Ella

Dag 23 mot irland – kan lukte land nå.

hei

pos: 54 07 008N
05 26 055V

Fart: 5.5kn
Vind: 3-4.5m/s

Gårsdagen var en herlig dag. Sola skinte fra klar himmel og det var vindstille så mannskapet lå bare å døsa`n i cockpit hele dagen.. Plutselig fikk vi også forhold på tlf, så nå nærmer vi oss virkelig land her. På et tidspunkt var det ikke mer enn 11nm inn til land. Fristelsen er stor da, men man må bare stålsette seg å seile videre mot målet.
Natten var en herlig natt, iallefal for Sjarmen gutta. Autopiloten til Ella har desverre kapitulert etter flere gjennoplivninger, så det medførte at de måtte sitte til rors hele natta. Så da kunne vi gå å legge oss, mens Ella holdt utsikt, det ble en god natts søvn. Utover natten ble det også ganske god seilevind, så det gikk bra unna en periode. Her inne i Irskesjøen er det ganske sterke strømninger, noe som medfører at vi har ca 6t motsrøm og 6t medstrøm. Farten varierer da alt fra 2.5kn – 8kn.. Ganske så frustrerende når du ser 2 tallet på skjermen, men desto godt å se 7-8 tallet…
Dagen i dag har startet flott med blå himmel og sol igjen. Motoren ble akkurat satt på nå når vinden døde ut.

Det er ca 140-150nm igjen til kanalen nå…

Sjarmen

Ellas hjørne:
I går hadde vi en kjempefin dag, sola skinte fra blå himmel og det rådet en god stemning over båten. Man kunne nesten lukte lukten av land, så nærme var vi. Ellers hadde vi en storrengjøring i Ella, skuta ble rengjort fra topp til tå. Eneste minuset igår var at autopiloten vår har nå tatt kvelden for gått, men den har vært en trofast tjener helt frem til nå. Vi gleder oss veldig til å komme frem til Caledonia kanalen i morgen kveld engang.

Ella

Dag 22 mot Irland – Se men ikke røre!

Marius har nesten mistet armen i begeistring av landskapet!

Pos:
52 02 361N
06 05 311V

Fart: 4-5knp motorseiling
Vind: 4-5m/s
Kurs: 15-20 grader

Hei

Da kan Sjarmen rapportere om at vi ser LAND!!! For en deilig følelse, men vi må nok vente enda et par dager før vi kan berøre det deilige landskapet! Ellers har det siste døgnet vært ganske så behagelig. Vi kan jo bruke ordet fralandsvind som igjen har gitt veldig lite sjø og god fart.. Deilig Det ble skinke, stekte potetbåter og peppersaus til middag, filmen “What happens in Vegas” til kvelds og deilige Ellavakter gjennom natta. Vinden har vært ganske varierende sammen med farten, dette igjen må være pågrunn av LAND

Humøret er strålende ombord og etter et grovt regnestykke har vi ca 300nm igjen å se seile. Vi satser på litt over 5 i snitt de siste milene og håper på ankomst i Fort William torsdag ettermiddag kveld! Sola skinner og Sjarmen cruiser videre

PS! Vi er veldig spente på utviklingen i silly season

Sjarmen

Ella’s Hjørne – Vi ser land

Fin seiling igår og vi lå mest i cockpiten og nøt solen. Deilig med en avslappende dag på sjøen etter noen stressende timer dagen før. Det ble en fantastisk restemiddag ala kapteinen Bjørke og på kvelden ble det film. Og nå til det beste: VI SER LAND! Våknet opp til den befriende følelsen av å se land i de tidlige morgentimene i dag. Nå har vi 150nm til Belfast som er halveis til Caledonia.

Dag 21 mot Irland – da måtte vi nesten skilles 300nm før mål

Hei..

Pos: 50 38 620N
08 09 901V

Fart: 5-5.5kn
Vind: 7-8m/s

I dag kommer det meste i bloggen til å dreie seg om den hektiske gårsdagen til Ella, men først kommer en kort opdatering om vår svært så “innholdsrike” dag De siste dagene har gutta ombord hevet bakingen til et nytt nivå, spesielt Henning og Gustav produserer eplekake, rullekake, boller, rundstykker og pizzahorn til alle døgnets tider. Gutta mente at Marius så ut som en pensjonist der han gikk rundt med kaffikoppen i den ene handa og et stykke eplekake i den andre ikledd både fleecegenser og kosebukse og med skjegget ute av kontroll. Er det slik det er å være pensjonist…. Ellers tok Henning og Marius ukesvasken sin igår, måten vi gjør det på er å henge litt etter båten, for å så gå opp å såpe seg inn, hopper så ut igjen og skyller seg deretter i ferskvann. Vannet rundt Irland er heller ikke spesielt varmt. Rett etter vi hadde gått opp av vannet dukker det en haifinne opp rundt båten!! I en liten stund sirkulerer den 2-3m store haien rundt båten og lurer på om ikke Gustav også skal ta ukesvasken sin… Men han velger å stå over denne gang.
Til kvelden er det klart for film i Sjarmen, for å komme litt vekk fra pensonist tilværelsen og alle kommentarene om en flytende husmorsskole var det dags for litt skikkelig action. Hva er vel da bedre enn Die Hard 4 og den relativt harde politibetjenten John McClane. Vi tok oss også i å lure på hvem som hadde vunnet kampen av Jack Bauer og John McClane….?
Som fler av dere sikkert har sett har det kommet spam på hjemmesiden vår, dette kommer fra Gustav sin E-mail, så det er ingenting å bry seg om.

Nå er det 384nm i luftlinje til Caledonia kanalen, vi nærmer oss.

Fra Ella:

Solen stiger over Ella og Sjarmen som side ved side kommer ut av natten. Solen tar med seg vinden og motoren vekker nytt liv i både båt og mannskap, ombord i Ella kommer en rykende fersk pizza på bordet mens en reketråler passerer mellom båtene, den tar med seg en snev av lukt fra land. det er varmt nå og ombord i det flytende kondotoriet Sjarmen står den tiende deigen til heving og gutta diskuterer om det blir eplekake eller rullekake i keld. Brått blir idyllen brutt av en høy skjærende lyd fra instrumentpanelet til Ella.

Mytene om den hvite eksosen
Da Ella og Sjarmen av starten av mai stod opp Hudsen river, synes at kapteinen ombord at det begynte å ryke hvit fra eksosen. En uke senere hadde båtene service på motorene i Clinton, og mekanikerne her beroliget oss med at dette er damp pga det kalde vannet. Kapteinen klarer ikke helt å slå seg til ro med svaret, og i Halifax blir fler fagfolk spurt og de sier at dette ikke er noe problem. Ryk og reis alle sammen! Ombord i Ella gikk mannskapet igang med detektiv arbeid på den gamle japaneren, det kommer kjølevann men ikke nok, og motoren har brukt litt mer olje enn vanlig. Impelleren sjekkes alt ok, termostaten tas ut og renses med qtips at Ann Christin og den virker helt i orden. Varmevekseleren åpnes… Aha her ligger det mye tang og tare, samt litt plass å sperrer. Humøret er på topp. Sjarmen blir kalt opp av en jublende kaptein i Ella som stolt forteller om fangsten i varmevekseleren. Alt blir satt sammen og vi fyrer opp. Fra asken til ilden, nå kommer det intet kjølevann. Plutselig gauler kapteinen STOOOOP av full hals, der han henger over rekka, Ann Christin reagerer skrekksalgent og hiver seg over stoppknappen. Har glemt bunnkranen kommer det tørt, men heller ikke dette hjelper og igjen kommer alarmen. Nå går rullegardinene for allvor nedover Ella. En mutt roper opp Sjarmen “ hei gutter nå har vi ikke stort å komme med her borte” Sjarmen: “ dette er trist altså, er det ingen fler muligheter?” Ella: “nei trur bare vi seiler til Cork for å få mekaniker hjelp, men har vært utrolig kult å seile sammen, takker så mye for turen!” Sjarmen: “ ja det har vært helt konge, men vri hjernen litt til da, det er for dumt å skilles nå, kom igjen” Ella: “ ja har jo egentlig ikke annet å finne på, vi fortsetter til det blir mørkt”

Sjarmen dupper videre et stykke foran, gutta bader og baker, mens de håper på et mekanisk under lenger bak.

På en slik tur blir man kjent med mange mennesker. Tidligere på turen ble vi kjent med Jens og Hanne ombord i danske “Viau” Jens er en tusenkunster av dimensjoner med lik motor, han sier enkelt og greit at et sted må det bare være tett, og det var det. I første eksosbend etter varmeveksleren er det fullstendig propp, slaggstoffer fra eksosen som har gjort det fullstendig tett, alt grunnet denne forbanna lille plastbiten. Varm eksos blir hvit, så der fikk vi svaret på det å. På råd fra Sjarmen lager Ann Christin en pakning av papp, alt er tett og stormende jubel. I det vi etter 6 timer med hodet i motorrommet ser opp, ligger Sjarmen bare få metre unna. Gutta har diskutert ferdig angående eplekake eller rullekake til kvelds, godlunte som de er har de snudd for å gi oss en oppmuntring. Jubelen er minst like høy ombord i Sjarmen når kjølevannet sputer ut av hekken i Ella, og på VHF`en går praten i hvor flinke vi er og hvor tolmodige og snille gutta i sjarmen er, og hvor god eplekake er som har blitt kastet over rekka.

I Ella går vi igang med å gjøre om kjøkkenet fra verksted til kjøkken igjen, etter en slik dag må man jo ha en finale. Da Ann Christin skal sette på motorlokket klarer hun å vikle buksa inn i dynamoen som går, hun rykker beinet til seg og ingen skade er skjedd, men det setter en god støkk i oss begge to. Båtene fortsetter i godt driv mot Skottland, bli og fornøyde i godt mot. Jammen lærer man mye av å være på en slik tur.

Ella

Dag 20 mot Irland – En skikkelig lørdag

Pos:
49 18 407N
10 32 811V

Kurs: 50
Fart: 5knp for motor
Vind: 3-4m/s SV

Endelig skulle vi få en skikkelig lørdag med rolige forhold, en god middag, masse godis og på toppen av kransekaka selvfølgelig sesongavslutning på 24 sesong 7 Været har vært nydelig det siste døgnet. Sol, blå himmel og vind som har gitt oss en deilig slør gjennom natta. Vaktordning med Ella har gitt alle en god natt søvn og et slikt døgn har gitt motivasjonen en skikkelig boost! Vi hører franskmenn, engelskmenn og spanioler på VHFen og dybdemeteren viser 100m.. Vi er i Europa og nærmer oss land.. En skikkelig god følelse Været de neste dagene skal være ganske bra, og det blir litt seiling på kryss når vinden kommer utover dagen og frem til tirsdag i ganske rolige vindforhold.

Ellers fant vi brudd i to kordeller i et av de nye nedre innervantene, sykt irriterende etter 20 dager med veldig snill medvindseiling, så her lukter det reklamasjon.. Vi har støttet opp med tau for sikkerhetsskyld så det skal nok holde bra og heldighvis er det meldt fine værforhold fremover så vi sover nok godt alikevel Da er det ca 550nm seiling igjen til Caledonia så vi håper og tror på ankomst iløpet av torsdagen.

Sjarmen

Ella’s hjørne

Dagen startet litt keitete, litt lite vind, grått og rotete sjø. Fra det ene minuttet til det andre fikk Ann Christin et rastløst utbrudd og trang til å bevege på kroppen, men ut på ettermiddagen fikk vi solskinn og silkeføre akommanert av turens beste middag. Svinestek i ovnen, kokt kål, ris og bernaise saus Med dette var all landtrang glemt. Resten av kvelden skled vi gjennom flatt hav i 6 knop under en nydelig solnedgang side om side med Sjarmen. Noen av de vakreste timene på hele turen. Tidlig i dag kom vi inn på grunt vann igjen, 150m, dermed har vi sett de siste lange og monotone atlanterhavsdønningene på turen. I dag skal vi stille klokka frem til UTC, kun en time fra norsk tid. Vi nærmer oss!

Ella

Dag 19 mot Irland – Suser avgårde alle mann

Pos: 48 05 41N, 12 53 47V

Kurs: 50 grader for motor
Fart: rundt 5 knop
Vind 4-6 m/s rett i ryggen

Det har nå i løpet av den siste timen roet seg veldig ned. Etter en natt med god seiling på tilnærmet platt lens må vi nå snurre igang motoren. For en gang skyld ser det ut til å bli en rolig lørdag ombord i båten. Vi har i løpet av dette året registrert at hver eneste lørdag ute på sjøen har vært preget av mye vind og kjedelig vær. Nå ser det ut som at skydekket skal sprekke opp, og sola titte fram.

Naturligvis går det opp og ned med humøret nå som vi begynner å ha vært avgårde i så mange dager. Det fører til at enkelte dager er vesentlig lengre enn andre. I går var det Marius sin tur til å ha en slik “nedtur”, og det var litt frustrasjonslyder som måtte ut. Tror han syns det var i overkant langt igjen. Men det tok ikke lange stunden før det gamle gode humøret var tilbake hos mannen. Personlig hadde jeg(gustav) en slik dag i forrige uke, og ombord i Ella har de alle vært igjenom det samme. Tror dette er noe som hører med på et atlanterhavskryss. Men vi ser med positive øyne på en stadig god gjennomsnittsfart. 6,7 knop i snitt de siste 24 timer er vi veldig fornøyd med.

I dag ser det ut til å bli en trivelig dag ombord. Skal ikke forundre meg om det blir en bedre middag med røkt skinke og stekte potetbåter. Det har gått inflasjon i bakevarer ombord, og vi må derfor slappe av på den fronten de neste dagene!

Om ikke lenge seiler vi opp i Irskesjøen og vil antageligvis se land! Vi gleder oss…

Ellas hjørne:

Den store surfedagen

I går fikk vi endelig følelsen av å seile i søratlanteren igjen.Medvind i bøtter og spann og bølger som veltet inn bak ifra. Til avveksling brukte vi dagen til håndstyring, noe som gjorde at vi kunne føre mer seil og seile enda fortere. Det var egentlig ganske gøy å seile Ella 7-8 knop og opp i hele 13 i nedoverbakken. I bunnen av en bølgedal merket vi et dunk og vi så at i hvertfall vindroret fikk seg en liten trøkk av noe i sjøen. Kanskje var det en lite hval, en havskilpadde eller en stor stokk, hvem vet. Ella tålte i allefall støyten. I kveldingen kom Sjarmen seilende bortenom, og vi fikk knipset noe bilder av hverandre i surfebølgene. Dette rekorddøgnet klarte båtene å seile 161 nm og hele 132 mot Irland.Det er 6,7 knop i snitt! Så her er det bare å holde seg fast for dette går unna. Ellers merker vi at vi begynner å gå litt matlei, og det er ikke like lett å variere kosten etter så mange dager på havet. Med jevne mellomrom drømmer vi om den gode middagen vi forhåpentligvis skal ha onsdag kveld.

Dag 18 – Stiv kuling, pizza og raveparty!

God morgen

Pos:
46 54 0N
16 10 4V

Fart: 6knp
Vind: 10-12m/s SV
Kurs: ca 65-70 grader

Da har vi fått beskjed om at det verste været mest sannsynlig er forbi på denne seilasen, og for en avslutning! Vi benyttet gårsdagen til forberedelser til et hissig lavtrykk med muligheter for 30-35knp (16-19 m/s) vind. Rundstykker ble laget, pizzabakærn Johnsen smelte sammen et par pizzaer Dr. Oetker hadde vært stolt av og passet på at det var skikkelig sjøklart ombord. Det blåste jevnt 10m/s hele dagen før fronten kom over oss mellom 22-04 i natt. Værmeldingen stemte ganske så bra og vi surfet avgårde med en snittfart på ca 7 knp Forholdene ombord var fine, og nede under dekk kjentes det ut som en hvilken som helst annen dag på sjøen bortsett fra et par karuseller Pizzaen var nydelig og vi skulle etterhvert få oppleve en helt spesiell natt. Det spesielle denne natten var nattevaktene som vi kan skildre gjennom en liten historie

En helt spesiell nattevakt

… Jeg står og diskuterer fotballskoene mine med Stian Barm. Vi har begge topmoddelen til Addidas, men Barmærn har den lette, spreke og divapregede typen for de med god teknikk. Jeg er litt misunnelig når jeg ser på mine svarte og robuste mer klassiske typen for de som gjør grovjobben på løkka. Vi er plutselig midt i en landskamp mot Skottland på vei fremover i en kontring Drillo verdig. Jeg spiller Iversen som spiller videre gjennom til spissen vår Brisen, som ser veldig ut som Grindheim, MÅÅL, 2-1!! I målrus starter Bob Marley med Is this love over stadium annlegget.. Vekkerklokka! Telefonen viser 00.51 og det er dags for nattevakt.. Litt i ørska smiler jeg over den morsomme drømmen mens jeg drar på meg ulltrøya, buksa og flisen. Det virker som forholdene er ganske så fine ute etter opplevelsen nede i skuta. Seilklærne og vesten er på og jeg svipptitter på vindmåleren før jeg rusler opp gjennom de skalkede lukene mot cockpit, 16.8m/s! Synet ute i cockpit er fantastisk og jeg sier trøtt til Gustav: “Dette er ganske rått”. Gustav: “Den nattevakta her har vært helt syk, det ser ut som lyskastere lyser opp båten når bølgene slår over her, jeg har aldri sett makan!” Den stive kulingen har skapt en ganske grov sjø siden forrige vakta, bølgene bryter og det skummer på bølgetoppene. Gustav rusler trøtt ned i køya mens jeg står ved roret, skuer utover et hav som blinker, lyser og er rett og slett fantastisk. Hele havet er fylt med morill som lyser opp båten, alle bølgebrytninger og skumringer rundt oss.. Jeg får en skikkelig surf, 11.3knp, det spruter over livflåte og surfebrett på babordside og alt blir neongrønt! Et skikkelig raveparty! Den stive kulingen, regnet og vått seiltøy ble glemt! Dette var rått…

Ella’s hjørne

Groværsdag i går, litt kald og trist, men dæven som det går. I natt var havet et fasinerende skue med skumskavler så langt øyet kunne se. Blandet med moril blir dette et nesten magisk syn. “Terje” har tatt oss stødig gjennom natta og nå er vinden moderat igjen. Nå er det under en uke til grønne skotske åssider, sekkepiper og en kald pils. Vi gleder oss

Ella

Dag 17 mot Irland – Ella’s glemte spalte:)

Hei igjen!

Dagens bloggskriver hadde ikke sovet siden klokka 0300 og må ha vært litt i ørska! Ella er fortsatt i god behold, og den glemte spalten kommer her Vi benytter også sjangsen til å sende med et bilde av skippærn stolt med sin nybakte rullekake! Ser kanskje ut som det begynner å bli nok kake

Ella’s hjørne

Deilig med en motordag!

Slappa av i sola, fikk reparert genoan og fikk besøk av Sjarmen langs skutesiden. Her ble det vekslet goodiebags båtene imellom, og vi var så heldig å få melkesjokolade og leverpostei til kapteines store begeistrelse. I morgentimene i dag har det vært stor produksjon av ost og skinke horn som står i ovnen nå. Og med det er vi klar for siste lavtrykkspassering før siste landkjenning. I og med at vi vet at dette er siste lavtrykk føles det ut som vi nesten er fremme selvom det er over 700nm til Caledonia. Alt vel ombord!

Hilsen Ella

Dag 17 mot Irland – Flytende husmorskole

Hei igjen!

Pos: 46 13 63N, 19 47 13V

Kurs: 90 grader
Fart: 6 knop
Vind: 7-8 m/s fra S

I går hadde forholdene for en gang skyld roet seg. Vi gikk hele dagen for motor, hvor bølgene var rolige og sola skinte. Rett og slett deilig å slappe helt av etter nok av vind den siste perioden. Og mannskapet vet å benytte seg av stilleperioder. Nå var det fram med gjær, mel,sukker og andre ingredienser. Kapteinen var første mann ut, og det skulle ikke stå på ambisjonene, for han hadde store planer om å servere rullekake til formidagskaffen. Med en stekeovn som ikke er kjent for en videre imponerende overvarme, var det likevel et prakteksemplar av en kake som ble til. For de nyskjerrige så kan vi røpe at det var jordebærsyltetøy som ble brukt som fyllmasse. Smaken var fortreffelig sammen med presskannekaffen!

Vel, mens bakeånden fortsatt lå over skuta bestemte Gustav seg for å bake rundstykker til morgendagen. Kjekt å ha til frokost og lunsj da det skal blåse opp endel. Vi begynner å bli drevene i gamet nå, og fremgangsmåten er; litt gjær her, litt smør der, en dæsj med vann og en hel doning med mel. Funker for oss. Det skal legges til at det har blitt ekstremt glatt på dørken under ovnen. Dette skjedde etter voldsom beaconsteking den forrige dagen. Med ullsokker blir det omtrent som å lage mat i den sistre ytre i Vikingskipet, noe som er til stor undeholdning for de andre ombord. Ja mamma, det er mulig å vaske vekk det glatte belegget.

Før vi går videre til midagen så må det tas med at vi hadde nok en byttehandel med Ella. Dette skjer ved å kaste over en vanntettbag i et tau. Johnsen trengte hele tre forsøk for å treffe etter to mindre imponerende jentekast!(haha, jeg måtte ta det med). Men han var strålende fornøyd da han kikket oppe i bagen. Her halte han ut cornbeaf, hermetikkfrukt og krem! Derfor ble det cornbeaftaco til midag, noe som absolutt kan anbefales hvir man ikke har annet kjøtt å oppdrive. Til kvelds gikk vi til topps i kransekaka og spiste brownies sammen med noen spennende episoder av 24. Med andre ord en veldig fin dag ute på Atlanterhavet.

Ellers skal det blåse godt opp i dag/natt da en varmfront skal passere forbi oss. Går derfor 90 gader nå, men vi legge oss ned igjen så fort som mulig. Men etter at dette har passert er det en ny helg, snart land i sikte, og vips så driver vi å skvetter opp slusene i Caledonia.

På gjennsyn!

Dag 16 mot Irland

Hei godtfolk

Pos: 45 45 411N
22 28 027V
Fart: 5-6kn
Vind: 3-5m/s

Da var et nytt døgn her på bølgan den blå unnagjort. Dagen igår var vel en dag som går inn i den vanlige smørja av like dager her ute, lesing av bøker, sove litt, høre litt musikk, prøve å løse Sudoku, noe som har vist seg å være svært så vrient på det vanskligste nivået og kan føre til litt frustrasjon når man ikke finner de retta talla uansett hvor lenge man sitter å funderer. Under ligger oppgave som bringer frustrasjon for øyeblikket(iallefal for meg, Marius), ta deg en pause fra jobben og prøv deg på denne..!!
Ellers har vi røket på en liten påleggsmell, vi var nok litt kjappe i butikken når vi planla pålegget. Det har ført til at vi nå er tomme for skinke og kjøttpålegg, har ikke så mye ost igjen heller. Så det kan se ut som leverposteien skal komme til nytte igjen, vi har vel forøverig rundt 150 bokser med leverpostei igjen og 50 bokser med picnic skinke. Til middag ble det lasagne med pølse og bacon, det var godt med pølse i også. På den turen har vi lagt opp til ganske mange middager med pølse, det fører til at vi hele tiden forsøker å finne nye retter med pølse i. Men i dag skal vi virkelig slå på stortromma, idag blir det røka skinke og stekte poteter etterfulgt av brownies til dessert.
Nå blir det motorkjøring hele dagen, før det skal begynne å blåse opp i morgen tidlig og øke til 29kn i løpet av dagen. Ellers blir det irske sjøen opp til Caledonian kanalen pga mye vær og vind vest for Irland fra og med helga av. Det er 890nm igjen opp til Caledonian kanalen.
Takk for Premier League rykter Stian og Martin Keep up the good work…

Denna ekke grei…..

Sjarmen

Ellas makk i ræva dag:
i sør atlanteren hadde vi hver vår dag hvor vi rett og slett var drittleie, sist kom Christans makk i ræva dagen på dag nr 17 og Ann Christin sin på dag 13. her i nord fikk nok kapteinen sin igår. Lopper i ræva og tvinning av tommeltotter og det virker som hver ting man finner på ikke tar mer en 5min. det eneste som er verdt å nevne fra gårsdagen, er at vi savner kjøttdeig så mye at vi finhakket pølser og laget taco av de. Funker overaskende bra faktisk. I dag er vinden rolig og vi må kjøre motoren frem til kvelden før vinden kommer tilbake, passer bra i forhold til lading og at vi må reparere litt på seilet, da en ny runde med drittvær slår til i morra.

Ella